Aktivest, litt aktiv, inaktiv..?

Det er jammen ikke mye aktivitet på denne bloggen!
Sånn som nå for eksempel, blir det spennende å se om noen kommenterer dette, og med det viser at de har stukket innom og lest.. :)

Men jeg tar på meg min del av skylda for den manglende oppslutningen om dette geniale påfunnet. Beklager! Jeg bøyer meg i søla!
-"det ække i søla, det er i støvet!" -ja, et aldri så liten løvenes konge-sitat der. Beklager den også. ;)

Gud signe vårt dyre fedreland, og vår vakre Jubelgang!
-som riktig nok ikke lenger er i "det lille huset "i skogen"", men dog fortsatt full av jubel!
Dere jubeljentene er heltene mine! :)

Her skjer! (rapport fra Jubelgangen)

Hei jenter i det nære og fjerne "utenfor Grimerud"-land!

Kjekt å høre fra dere!
Grimerud har kledd seg i høstfarger, med vind og ellers tålig bra vær, i alle fall denne helga. DTS-en er nå inne i sin femte uke. Det er spennende. Vi har en veldig åpen og trivelig gjeng med studenter. Jeg nyter igrunnen livet og har atskillig mer overskudd enn i fjor på denne tiden. Bare det i seg selv er jo virkelig oppmuntrende!

Livet går sin vante gang i Jubelgangen, med rask vei til morgensamlinger, lunsjkaos på kjøkkenet, frustrasjoner over alle de gjensatte gutteskoene (men ikke nå lenger, for i dag ryddet jeg dem vekk!), til tider full oppvaskmaskin og diverse besøk. I går kveld var alle single jenter i 3dje og Bispen invitert til Jennes-damene på jentekveld. Det var kjempekoselig! Ellers har Krissu og Thorolf forlovet seg. Det visste de fleste av dere tror jeg?

Til helga skal det være konfirmantweekend her, og da skal DTS-en trå til og jobbe. Jeg tar meg en liten tur hjemover mandag og tirsdag i neste uke. Enn så lenge skal jeg tolke noen dager denne uka og... har blitt en del mer av det i år, ettersom vi bare er to norsktalende stab og må oversette alt begge veier. Jeg kommer til å bli veldig flink i ordforråd, håper jeg... Noen ganger går det litt for fort, så det jeg egentlig prøver å si høres ut som noe helt annet. Noen ord på engelsk blir, som dere alle vet, plutselig noe helt annet hvis det er så mye som en bitteliten svikt i uttalen.
Det var for eksempel her en dag jeg skulle oversette uttrykket "det ligger et slør over øynene deres". Eller noe sånt. Jeg tenkte (ganske riktig) "There is a veil over their eyes". Men det DTS-lederen vår oppfattet at jeg sa, var "there is a whale over their eyes". Hehe. Litt ufrivillig komikk er bra.

I kveld får jeg besøk av pappa. Nå er det straks middag, så jeg får rusle. Håper dere får en fantastisk uke!

Vel framme!

Hei alle gode jubeljenter.
Tenkte jeg måtte skrive en liten post her nå som jeg er vel framme i Kansas City. Det er fantastisk godt å være her. Føles som om jeg har kommet hjem på en måte. Mista stemmen mens jeg reiste men den er nå tilbake. Har det flott!
Det kommer til å ta en stund før jeg kommer skikkelig i gang med det jeg skal gjøre, men det er godt å ha denne tiden til å komme i orden og være masse på bønnerommet! Gud er så god.
Nå må jeg egentlig sove. Det har vært en skikkelig lang dag i dag, men god dag. Har skrevet en del på min egen blog som dere kan sjekke om dere vil.
Skriver mer senere.

åja, glemte å skrive at vi har kjempevarmt vær for tiden, sånn rundt 25 grader er ikke å forakte!!

Klem til alle.
Elisabeth

Hva skjer 'a?

Hvordan står det til med dere i jubelgangen?
Det var hyggelig å treffe noen av dere forrige helg. Men jeg så jo så alt for lite til dere. Vil henge mer med dere når jeg kommer neste gang! :)
Tenk, nå har vår kjære Elisabeth reist til Kansas, og er antakeligvis i gang med å komme inn i livet der.. Er du ikke, Elisabeth? :) Det er så bra at alt ordnet seg og du fikk reist! Litt uten å vite helt hvordan ting blir.. Du er tøff:) Ønsker deg Guds rike velsignelse for tida der!! :)

Livet i Trondheim er fint, som vanlig:) Eilen og jeg trefffes stadig vekk, og har, for dere som ikke vet det, i høst startet "Lift" - et fellesskap hovedsaklig med tidligere UiOere. Det er veldig inspirerende og gøy å treffes en kveld i måneden, med likesinnede, og veldig gode mennesker! :)

DTS neste...

Så flott å høre at visumprosessen begynner å flaske seg, Kirsten Marie! Vi får be om at du skal få innvilga 2 års visum :-)

Her på Grimerud er det nokså kjølig ute, og 10 minutter til teamet mitt kommer til kontoret og vi skal begynne den første dagen på DTS-en 2008-09. Gud har vært nådig mot meg og gitt meg et flott stabsteam å jobbe sammen med, og en god sjef. Jeg er til og med stort sett ved godt mot og krefter, og det er mer enn jeg var i fjor på denne tiden. Det husker dere kanskje...

Helt stressfri er denne dagen ikke. Det innså jeg da jeg våknet i dag morges. Vi begynner med bønn nå, og så går vi løs på siste sett med forberedelser, som for eksempel det å lage middag... Jeg lurer på om noen kommer til å ta oppvasken. I et forsøk på å senke stressnivået sitter jeg på et kjølig kontor med datamaskin og tekopp... Jaja. Det går vel bra. Men i dag savner jeg dere.
DTS-en i seg selv ser lovende ut - flotte folk (de jeg har truffet i alle fall) - og som sagt et godt stabsteam. Og hvis dere lurer på hva middagen i dag er... det er ikke taco. Det er moussaka.

Flytting pågår!!:)

Eller jeg er ferdig nå igrunn...jeg har akkurat flytta inn på mitt nye rom, hvor jeg skal bo i 3 måneder!! Kjempe kos!:) skal dele det med ei jente som heter Rachel fra Mauritius hun kommer neste fredag og skal være stab på dtsen! 

Jeg har drept min først loppe i dag, tror ikke jeg gleder meg spesielt over det! Ikke noe koselige sengevenner akkurat;)

Siden det har blitt litt visum greier her så fortsetter jeg! Nå har jeg levert inn min søknad om 2 års visum!! Så om ca 1 månede vil jeg få svar den, regner med at den er positiv! :)

Min siste dag i visum søknads prossesen ble en lang dag. Følg med!!

Okey, jeg skulle få det siste papiret jeg trang Mandag morgen og levere det inn. Avtalt med ei som skulle hjelpe og møte henne utenfor kontoret for arbeid og  sosiale forhold halv 9. Hun kom ca 9 og vi kom oss opp trappene til 4 etasje ( veldig sunt å jobbe i 4 etasje, ingen heis)  Der fikk vi papiret vi trang, men ops der det skulle stå at jeg var norsk stod det fransk...

Så da tok mannen bak pulten og retta det med blanko og skreiv med skrivemaskinen oppå der. Vi kunne ikke bare skrive ut nytt for den underskrifta på arket er fra øverste leder så det tar dager før man får nytt. Mannen bak pulten sa at det skulle ikke bli noe problem.

Vi må kopiere og verifisert ( vise at kopien er fra orginalen...) så det skjer hos kommunen og der er det laaaaang kø!Står og koser meg i sola , ja køen går på utsiden av huset! Venter og venter!Hun jeg venter sammen med ser en foran i køen hun kjenner så hun går og snakker med han og får komme foran han for å få stempel på at kopien er "ekte".   Men den mannen i skranka vil ikke godkjenne at det er brukt blanko og skrivemaskin, vi må vise at vi ikke har gjort det men at mannen bak pulten har gjort det. 

Vi kommer oss inn i en taxi og kommer oss opp til mannen bak pulten i 4 etasje. Han stuser litt men skriver bak på arket at det er han som gjorde det, stempler og signere. Taxi igjen til kommunen, det er snart lunsj så vi må få dette gjort. Står i kø igjen...nei! det går ikke den må være foran på arket! 

Så hva gjør vi nå?? Vi drar til visum kontoret og snakker med de der. Dama bak pulten sier at vi burde prøve en annen kommune, den kommunen her er kjent for å være litt vanskelig. Ja, da drar vi til en annen kommune (byen er delt opp i kommuner) der har de akkurat tatt lunsj... vi venter og venter! De er ferdig å spise og åpner dørene. Dama bak pulten ser ikke engang på skrivefeilen som er rette... Vi drar til visum kontoret og leverer papiret og kan gå ut og vite at jeg er ferdig med kontor til kontor for en stund.

Skrevet av Kirsten Marie , som kan se ut på en elv i solnedgang...om ikke det hadde vært overskyet!:)

Fikk visum tror jeg...

Tror jeg fikk visum! Intervjuet mitt gikk bra og passet mitt blir sendt tilbake til meg med visum i; er helt sikker når jeg har pass og visum i hånden og kan se det med mine egne øyne. Det er litt vanskelig å tro at jeg nå er enda et stort steg nærmere det å reise tilbake! Selv om det jo har vært ganske ukomplisert så har prosessen tatt tid og det føles som om jeg har pløyd hele veien. Men nå er jeg nesten i mål- der løpet starter igjen...
Så pris vår gode, vakre, fantastiske Jesus med meg!!
Stor klem fra Elisabeth H.