DTS neste...

Så flott å høre at visumprosessen begynner å flaske seg, Kirsten Marie! Vi får be om at du skal få innvilga 2 års visum :-)

Her på Grimerud er det nokså kjølig ute, og 10 minutter til teamet mitt kommer til kontoret og vi skal begynne den første dagen på DTS-en 2008-09. Gud har vært nådig mot meg og gitt meg et flott stabsteam å jobbe sammen med, og en god sjef. Jeg er til og med stort sett ved godt mot og krefter, og det er mer enn jeg var i fjor på denne tiden. Det husker dere kanskje...

Helt stressfri er denne dagen ikke. Det innså jeg da jeg våknet i dag morges. Vi begynner med bønn nå, og så går vi løs på siste sett med forberedelser, som for eksempel det å lage middag... Jeg lurer på om noen kommer til å ta oppvasken. I et forsøk på å senke stressnivået sitter jeg på et kjølig kontor med datamaskin og tekopp... Jaja. Det går vel bra. Men i dag savner jeg dere.
DTS-en i seg selv ser lovende ut - flotte folk (de jeg har truffet i alle fall) - og som sagt et godt stabsteam. Og hvis dere lurer på hva middagen i dag er... det er ikke taco. Det er moussaka.

Flytting pågår!!:)

Eller jeg er ferdig nå igrunn...jeg har akkurat flytta inn på mitt nye rom, hvor jeg skal bo i 3 måneder!! Kjempe kos!:) skal dele det med ei jente som heter Rachel fra Mauritius hun kommer neste fredag og skal være stab på dtsen! 

Jeg har drept min først loppe i dag, tror ikke jeg gleder meg spesielt over det! Ikke noe koselige sengevenner akkurat;)

Siden det har blitt litt visum greier her så fortsetter jeg! Nå har jeg levert inn min søknad om 2 års visum!! Så om ca 1 månede vil jeg få svar den, regner med at den er positiv! :)

Min siste dag i visum søknads prossesen ble en lang dag. Følg med!!

Okey, jeg skulle få det siste papiret jeg trang Mandag morgen og levere det inn. Avtalt med ei som skulle hjelpe og møte henne utenfor kontoret for arbeid og  sosiale forhold halv 9. Hun kom ca 9 og vi kom oss opp trappene til 4 etasje ( veldig sunt å jobbe i 4 etasje, ingen heis)  Der fikk vi papiret vi trang, men ops der det skulle stå at jeg var norsk stod det fransk...

Så da tok mannen bak pulten og retta det med blanko og skreiv med skrivemaskinen oppå der. Vi kunne ikke bare skrive ut nytt for den underskrifta på arket er fra øverste leder så det tar dager før man får nytt. Mannen bak pulten sa at det skulle ikke bli noe problem.

Vi må kopiere og verifisert ( vise at kopien er fra orginalen...) så det skjer hos kommunen og der er det laaaaang kø!Står og koser meg i sola , ja køen går på utsiden av huset! Venter og venter!Hun jeg venter sammen med ser en foran i køen hun kjenner så hun går og snakker med han og får komme foran han for å få stempel på at kopien er "ekte".   Men den mannen i skranka vil ikke godkjenne at det er brukt blanko og skrivemaskin, vi må vise at vi ikke har gjort det men at mannen bak pulten har gjort det. 

Vi kommer oss inn i en taxi og kommer oss opp til mannen bak pulten i 4 etasje. Han stuser litt men skriver bak på arket at det er han som gjorde det, stempler og signere. Taxi igjen til kommunen, det er snart lunsj så vi må få dette gjort. Står i kø igjen...nei! det går ikke den må være foran på arket! 

Så hva gjør vi nå?? Vi drar til visum kontoret og snakker med de der. Dama bak pulten sier at vi burde prøve en annen kommune, den kommunen her er kjent for å være litt vanskelig. Ja, da drar vi til en annen kommune (byen er delt opp i kommuner) der har de akkurat tatt lunsj... vi venter og venter! De er ferdig å spise og åpner dørene. Dama bak pulten ser ikke engang på skrivefeilen som er rette... Vi drar til visum kontoret og leverer papiret og kan gå ut og vite at jeg er ferdig med kontor til kontor for en stund.

Skrevet av Kirsten Marie , som kan se ut på en elv i solnedgang...om ikke det hadde vært overskyet!:)

Fikk visum tror jeg...

Tror jeg fikk visum! Intervjuet mitt gikk bra og passet mitt blir sendt tilbake til meg med visum i; er helt sikker når jeg har pass og visum i hånden og kan se det med mine egne øyne. Det er litt vanskelig å tro at jeg nå er enda et stort steg nærmere det å reise tilbake! Selv om det jo har vært ganske ukomplisert så har prosessen tatt tid og det føles som om jeg har pløyd hele veien. Men nå er jeg nesten i mål- der løpet starter igjen...
Så pris vår gode, vakre, fantastiske Jesus med meg!!
Stor klem fra Elisabeth H.